Mandag 29/11
Vi kjørte mot sykehuset i åtte-halv ni tiden et sted. Vi hadde time kl. ni for at jeg skulle bli satt igang med drypp. Noe jeg var litt nervøs for egentlig, og håpet jeg skulle slippe!
På vei inn begynte jeg å kjenne litt kraftigere tak i ryggen, men fortsatt såpass svake at jeg ikke trodde det var noe spes, men håpet jo på det.
Vannet hadde nå gått litt og litt siden lørdagsmorgen. Utrolig ekkelt når jeg sto stille eller reiste meg og kjente det bare rant ut i bindet- som en skikkelig mens. Måtte bytte de største binda 4 ganger den ene dagen tror jeg. Hun hikket stadigvekk enda-som hun gjorde mye av i sv.skapet, husker jeg tenkte at det måtte være utrolig ubehagelig når vannet hadde gått, men hun hadde jo vann der fortsatt, siden alt ikke gikk på en gang, og det danner seg nytt fostervann hele tiden.
Vi ble først satt på venterommet vi hadde hatt på lørdagen, mens vi var der begynte jeg å kjenne at det ble mer kraft i takene, og som om hun var litt på vei nedover, men ganske svakt, så jeg var fortsatt usikker og turde ikke tro dette skulle starte av seg selv etter "alle" disse dagene.. Riene begynte nå å komme med 5 minutters mellomrom, og jeg ble så glad, men turde ikke håpe noe fordet. Fikk bare gått på do før vi ble sendt til fødestue.

Uvirkelig å tenke på at hun skulle ligge på stellebordet og vekta om noen timer. Klarte ikke se det for meg.
Jordmoren vi fikk nå het Maren, kjempe koslig nordlending! Hadde hatt mange jordmødre i løpet av dagene, men dette ble hun som skulle få være med på fødselen, og glad var jeg for det! :)
Jeg ble først kobla til ctg igjen, maskinen viste at jeg begynte å få litt kraftigere rier, og det kjente jeg jo! men de var fortsatt helt tålelige! Var bare veldig ubehagelig stramming og bittelitt vondt (i forhold til resten). Riene kom hvert 5. minutt, endelig skjedde det noe annerledes- ikke de "typiske" sammentrekningene hvert 10. minutt bare! Så jeg var igrunn ganske opprømt p.g.a dette på det tidspunktet. Kim og jeg gjetta hva slags mål hun kom til å få. Kim tippet- 2730 gr, 48 cm lang, og 32 cm rundt hodet, jeg gjettet 2645 gr, 46 cm, og 32/33 cm rundt hodet. Jeg tenkte i forhold til Aurora som veide 2.8 og var 48 cm lang til termin, så måtte jo Linnea være mindre når hun kom 2 uker før termin! :P

Jeg fikk i meg litt mat, måtte ha litt energi til det store som skulle skje! Rundt kl. elleve sjekket jordmor åpning-3 cm som den var natten før også, men hun kunne tøye den til 4 cm, noe hun var meget begeistret over! ;D Kjempe søt jordmor! Så hun røska en del, var ganske ubehagelig, men tålelig. Sa ikke stort, så hun syns jeg var så tøff :P haha ;D
P.g.a at hjertelyden sank litt under riene (helt normalt, men de ville holde ekstra godt øye med det siden vannet hadde gått for så lenge siden og no greier..) og det at jeg egentlig hadde ønske om å være mye oppe og gå, fikk jeg kobla til meg 3 ledninger, og en elektrode festa på hodet til Linnea. Siden de ikke var så lange, og jeg regna med at jeg kom til å måtte på do etterhvert som hun kom nedover, hadde jeg planer om å gå på do før jeg ble kobla til. Jeg hadde nemlig bare 4 minutter på meg før alarmer ville gått hvis jeg måtte på do etter å ha blitt kobla til maskinen.

Her spiste jeg litt tror jeg, brødskive med ost og paprika :P Hadde egentlig ikke lyst på noe, så det tok laang tid å spise.
Jordmor foreslo klyster-noe jeg insisterte på å sette selv en liten stund, men jeg måtte bare gi meg :P Flasken var jo temmelig stor, og jeg innså at jeg ikke kom til å klare å ta den selv :P Jeg fikk klysteret ti på halv tolv. Skulle absolutt ikke ha Kim der inne mens jeg fikk det, og når det skulle ut igjen.. Jormor gikk også ut. Har alltid trodd det skulle være skikkelig vondt og komme som en bombe ut igjen-som omgangssyken, men det var jo bare vann som gikk helt opp til magesekken og ned igjen rett og slett :P Rar følelse når det skulle inn, hørte det gikk hele veien oppover :P Det var deilig å bli ferdig med den delen på null komma niks, i forhold til med Aurora som jeg følte jeg måtte på do hele tiden, og fløy frem og tilbake-ikke no deilig.
På vei ut av do kl. halv tolv fikk jeg skikkelig nedpress, måtte stoppe på vei til senga for å ta en rie. Ville så bort til vinduet, for nå måtte jeg få sendt mld til folk- glemte laderen på sykehuset dagen før, og den måtte lade en stund før den gadd å skru seg på. Fikk sendt melding til mamma og Kamilla om at det hadde begynt å ta seg opp. Sto og hang i vinduskarmen mens jeg kikket ut på parkeringshuset og utsikten, solen skinte, nå begynte det å gjøre ordentlig vondt med masse nedpress, og jeg hadde hatt 5 rier på 5 minutter.
Planen var jo egentlig å sette meg på drypp for å få igang riene, men de så det tydeligvis an litt.
Jeg stilte meg så ved prekestolen. Den var fin å holde seg fast i og stå og vugge frem og tilbake, Kim trodde jeg sto ustøtt og spurte flere ganger om han skulle låse stolen, men det var bare det at jeg vugget den naturlige vuggingen man gjør når baby skal nedover. Han sto og masserte en del på ryggen, for det hadde jeg sagt jeg ville i forkant om smertene var like som med Aurora, men nå syns jeg det presset ekstra mye nedover etter en liten stund, og ville fort ikke ha mer massasje. Hadde veldig ofte og ganske intenst vondt nå, og plutselig kom tårene! Jeg ble ganske overrasket på en måte, tenkte "skal det gjøre så vondt allerede nå?!". Klokka var jo kanskje bare kvart på tolv. Nedpresset ble ekstra sterkt når jeg sto, tenkte først at det var jo positivt jo mer vondt det gjorde, men jeg maktet ikke stå sånn lenger rett og slett. Så jeg fikk lagt meg i senga etter mye om og men.
Kort tid etter at jeg hadde lagt meg ned fikk jeg lystgass! Første "trekket" jeg tok brakk jeg meg skikkelig av, visste ikke at det var sånn "sperre" så luften kom veldig brått ned i halsen, og det smakte søtt. Men jeg tenkte at jeg MÅ ha NOE, det var så intenst, riene kom så ofte. Så jeg prøvde igjen, nå med munnen lukket, pustet inn med nesen, og ut med munn i stede.
Jeg tok et par drag, kjente ingen virkning, jo... Aaah, der vettu! Kjente det kila i kroppen-som når man sovner, eller begynner å bli "god full". Jeg så på Kim og gliste det fårete gliset mens jeg sa "ikke le!" også humra jeg litt til. Det var skikkelig deilig å bare gli helt vekk fra verden litt, men det var ikke lenge jeg kunne "nyte" rusen, for det ble kjapt enda mer intenst, og jeg pustet magedrag i masken mer eller mindre temmelig ofte. Pustet noe vanlig utenom, siden jeg var redd de skulle si jeg tok for mye og ta fra meg masken, også kjente jeg at jeg måtte ha litt oksygen en gang i blant også. Fikk masse skryt av pustingen, og fikk heldigvis lov å beholde masken.
Kim skulle på andre siden av meg bare for å hente noe-klut med vann elns som sto på bordet der, og da datt den "avsugeren" litt vekk fra ansiktet mitt- så jeg fortet meg å holde den under munnen, siden jordmora hadde sagt at den måtte ligge under munnen, hvis ikke fikk man ikke lov å bruke den.. Var såå stolt over at jeg klarte å tenke litt "fornuftig" selvom jeg var ruset og klappet omtrent meg selv på skuldra i tankene. haha, var såå redd for at de skulle ta den, men den hjalp på en måte veldig, samtidig som jeg kjente godt at jeg hadde vondt, så ble jeg borte også.
De begynte allerede nå å gjøre klart til hun skulle komme ut, riktignok i rolig tempo.
Barnepleieren mente jeg hadde så vondt p.g.a at blæra mi var full, så de ville ha meg til å tisse. Jeg hadde ikke sjangs til å gå på do-rett og slett fordi riene kom såpass ofte, at jeg ikke hadde rukket mer enn en meter kanskje før ny rie kom-uten å overdrive! Så de plasserte et bekken under meg. Først tenkte jeg "tenk om jeg tisser oppover på lakenet" men så fant jeg ut i rusen som kom igjen at da fikk de bare skifte det, kunne ikke brydd meg mindre. Jeg lå og konsentrerte meg fælt for å tisse, måtte virkelig konse, men det gikk ikke, hodet presset så på, så hadde ikke sjangs til å kjenne muskelen. Hadde bekkenet der en stund i tilfelle jeg skulle klare det. De snakket om å sette kateter-noe jeg plutselig var ganske bekymret over at skulle gjøre vondt :P haha, tror nok ikke jeg hadde kjent noooe til det med tanke på hvor vondt alt var fra før av, men noe av det siste jeg ville var å ha bare bittelitt mer vondt.
Ble etterhvert temmelig irritert på dette bekkenet, og sa fort mellom en rie "ta den boort!" Kim skjønte ikke hva jeg mente, siden beinet mitt var i veien, og han ikke så bekkenet, så måtte lette på rompa og si "Den! Ta den bort!!" mens jeg prøvde å ta den bort selv i full fart før ny rie.
Det var så jævlig rett og slett nå. Ble så borte en god stund i denne rusen, siden riene kom så forferdelig ofte og gjorde så inni pokkers vondt. Husker ikke no særlig fra klokka var litt over tolv.
Husker hun sjekket åpning igjen bare, da var klokken kvart på et, og jeg hadde nå 7 cm åpning. Det gikk veldig fort i forhold til fødselen med Aurora. Hodet til Linnea hang fast i en kant på 7 cm, om den ikke hadde gjort det hadde det gått enda fortere( :O ), men der sto hun og stanget en liten stund! Så jordmor prøvde å dytte kanten vekk, husker det gjorde så sinnsykt vondt. Jeg gråt- noe jeg gjorde mye, men nå var jeg så desperat, og ropte ut "Aaau, ikke gjør det!!! STOPP!!" osv :P Hun sa ikke hvorfor hun gjorde det hun gjorde, så jeg trodde hun dreiv og tøyet meg som hun hadde gjort på 3 cm, skjønte ikke vitsen med det når det vat 7 cm liksom. Men så ba hun meg om å presse, for å få pressa Linnea over kanten. "Neei, jeg klarer ikke!" sa/ropte jeg fortvilet- jeg klarte, men turde ikke! Det gjorde så jævlig vondt mildt sagt :P Fikk presset litt, så hun fikk bort kanten. Fy fader altså, nå var det så himla vondt.
Etter dette husker jeg ingenting, bortsett fra at jeg drømte. Tidligere når de snakket til meg hørte jeg at de snakket, men ikke hva de sa, nå hørte jeg ikke hva de sa eller noe, så bare de snakket, og de fløy litt frem og tilbake, men var som å være dritings, så fikk ikke med meg hvor de var og hva de gjorde. Skjønte bare sånn halvveis at de gjorde klart sakser osv til hun skulle komme, nå hørtes de mer stressa ut. Husker ikke hva jeg drømte, men følte bare jeg sov en periode, så tror kanskje jeg besvimte en liten stund :P

Lekker ikkesant? :P Haha.. Her var klokka 13:05, et kvarter før hun kom ut. Nå var det j****g vondt, mildt sagt!! Hadde ingen pauser omtrent, riene kom konstant! Så jeg hadde masken trøkt i trynet hele tiden.
Ser på partogrammet at hun sjekket meg igjen kl. 13:09, da var det full åpning, merket ikke hun sjekket meg da, ikke som jeg kan huske nå hvertfall, men husker hun sa etterpå at det var 10 cm, og at jeg kunne begynne å presse når jeg ville. Ropte ut at jeg ville ha beina opp. Husker så bare at jeg kjente hun var langt ned, tok hånden ned og kjente toppen av hodet i åpningen, så ropte (trodde jeg, men jeg hadde visst sagt veldig rolig) til Kim at "nå kommer hun". Jordmor hadde stått på utsiden og snakket med en lege og hørt alt. Hun hadde så hørt at jeg hadde vrælt på en spesiell måte, og skjønte da at NÅ kom hun! Hun hadde ikke rukket å ta i forhenget engang før jeg ropte ut "Ho kommeeeer!" mens jeg presset på siste ordet, og da presset jeg helt til hun kom ut, 3 minutters pressing var det. Hun måtte be meg puste litt, siden hun måtte rekke å få på seg hanskene, for hodet sto i åpningen når hun tittet under lakenet. Husker hun ba meg om å puste, trodde det var for å ikke revne elns, men det var altså bare for at hun skulle rekke å få på seg hanskene.
Det var på dette tidspunktet jeg drømte at hun ble født, og trodde det bare var det jeg gjorde-drømte, jeg skjønte ikke at hun faktisk kom ut, så jeg lå der en stund og bare var vekk når jeg hadde sluppet maska. Rusen hang i en liten stund, siden jeg hadde hatt maska i trynet konstant den siste tiden. Var sikker på at jeg bare hadde drømt alt, men så skreik hun, jeg så på Kim og hvor rørt han var, da begynte å skjønne at det var virkelig. Endelig var det over, alt det vonde. Det var så deilig å få puste "frisk" luft igjen, uten disse smertene. Lille jenta vår hadde endelig kommet til verden! Kl.13:19. Fødselen ble regnet til 1 time og 50 min fra riene begynte å ha virking på åpningen (fra 3 cm til 10) kl. halv tolv. Så ikke rart det var temmelig intenst.

Stolt pappa, Linnea og jordmor Maren!
Kim klipte navlestrengen, også fikk jeg henne opp til meg. Lå og så på henne en stund, jeg begynte å gråte litt av lettelse og glede, også ble hun lagt til puppen. Jeg begynte å komme til meg selv nå, og var så glad for å få det overstått og at hun var ute, selvom jeg syns det var vanskelig å ta inn at hun var min og at alt var virkelig.
Jeg syns denne fødselen var mye vondere enn med Aurora, da fikk jeg hvertfall pauser mellom riene, selvom jeg syns det var helt jævlig fra 7-10 cm da, så gikk det over litt lengre tid, og jeg hadde lengre vondt, men det var så jævlig å ha konstant vondt omtrent, og ikke rekke å ta meg inn og slappe av litt mellom riene.

Første kos <3
Er glad i ettertid for at det gikk så fort når det først skjedde noe, men akkurat der og da var det ubeskrivelig vondt! Hadde aldri klart meg uten lystgassen! Hadde egentlig lyst til å ligge i badekar i forkant av fødselen, siden Aurora ble født i vann, men det fikk jeg ikke lov til p.g.a vannavgang, og det er jeg glad for nå, for det hadde aldri gått å føde uten noe som helst denne gangen! Altså, det måtte jo bare gått, men det var altså bare så alt for intenst, at jeg hadde takla det eeenda dårligere å ikke ha noe.

På vekta <3 3300 gr, 49 cm lang, og 35 cm rundt hodet! Ingen av oss hadde riktig på gjettingen altså! Trodde virkelig ikke hun kom til å være større enn Aurora når hun ble født 2 uker før.
Hun hadde 97% oksygen eller noe sånt i navlestrengen, noe de var veeeldig fornøyd med, det betydde jeg hadde pusta veldig bra- under riene tror jeg?
Fødselen nå ble så totalt forskjellig fra da Aurora ble født! Aurora`s fødsel startet med rier, riene bygget seg rolig opp i løpet av tolv timer før hun var ute. Pressetid ble regnet til 20 min, og jeg hadde pause mellom hver pressrie, så jeg rakk å drikke osv. Denne gangen var pressetiden på 3 min, og jeg presset konstant. Rakk å ta 4-5 slurker i løpet av hele fødselen denne gangen. Fikk jo fint lite pauser, så måtte forte meg å drikke, ble jo så tørr i munnen av lystgassen også! Aurora`s fødsel var forholdsvis rolig, i forhold til denne. Med Aurora var jeg på mute omtrent, sa ikke et ord, lagde ikke en lyd omtrent når jeg pressa eller noe. Denne gangen gråt jeg, brølte og ropte au omtrent hele tiden tror jeg. Det var så forferdelig intenst! I forkant hadde jeg skrivd at jeg ikke ville føde i seng med beina opp-hva gjorde jeg? Jo, fødte i senga med det ene beinet opp-rakk ikke få opp det andre :P

Stolt pappa for andre gang <3
Jeg visste jo at det ikke kom til å bli som jeg forventet i det hele tatt, men at det skulle bli så totalt annerledes hadde jeg ikke trodd! Forventa jo på en måte at fødselen skulle begynne med rier, siden den gjorde det med Aurora, og det er mest vanlig.
Nå i ettertid har jeg en fin fødselsopplevelse forsåvidt, det er litt for ferskt til å kunne si for mye om det enda egentlig, det var igrunn litt traumatisk også, med tanke på hvor intenst det var. Heldigvis gikk alt bra da! Er utrolig takknemmelig for det, men det var grusomt på sin måte likevel.
Regner med at det er litt rare setninger og ord her og der! Har skrivd alt forholdsvis fort, og ammetåka har slått til ;D